• Forside
• Fordeler
• Bli kunde
• Om oss
• Kontakt oss
•  

 

Solvent Egeninkasso er et nettbasert inkassoprogram som hjelper deg med å få bedre likviditet, mindre tap og flere fornøyde kunder. Dette oppnår dere gjennom vår ekspertise og profesjon. Som verktøy benytter vi de muligheter lovverket gir deg, som fakturaeier ved bruk av egeninkasso.

Solvent Egeninkasso er en tjeneste levert av Brocon Cash Management AS. Solvent har røtter helt tilbake til 2001.

Brocon har meget gode og profesjonelle samarbeidspartnere som sikrer at våre kunder får den support og hjelp de trenger. Vi er i dag 15 motiverte medarbeidere som jobber med Solvent Egeninkasso som fokuserer på salg og faglig støtte. Det er meget viktig for oss å være tilgjengelig for våre Solventkunder. Vi har svært god kompetanse innen cash management, og flere av våre ansatte har lang erfaring med både egeninkasso og tradisjonell inkassovirksomhet.

Brocon er et felles merkenavn for Brocon Holding AS og Brocon Cash Management AS. Brocon har spesialisert seg på rådgivning og utvikling av enkle og effektive støtteverktøy innen Cash Management. Eiere og ledere i Brocon har mange års erfaring innen IKT, salg, ledelse og cash management både fra inn og utland. Brocon Holding AS har forretningsadresse i Molde, mens Brocon Cash Management AS har forretningsadresse i Oslo. Selskapene har kunder fra hele landet.

Solvent har tilholdssted i moderne lokaler på Ensjø i Oslo.

 

Inkasso og tap på fordringer er et stort samfunnsproblem, som for hvert år blir større og større. De siste tall, utgitt av Finanstilsynet, viser at første halvår i 2011 har en økning på 5,1 % i antall inkassosaker versus 2010. Antall saker har aldri vært større. I 2010 hadde Norge hele 5.172.610 inkassosaker. Utviklingen fra 2004 til og med 2010 viser omtrent en dobling i antall saker!

Pr. første halvår 2011 er samlet hovedstol (opprinnelig fakturabeløp) hele 39,2 milliarder kroner (samlet krav var hele 64,0 milliarder kroner). Inkassoselskapene klarte kun å inndrive 9,5 milliarder kroner i samme periode, det tilsvarer kun 19,5 % av utgangspunktet. Tapene til næringslivet har stort sett vokst de siste årene. Legger vi til de fakturaer som avskrives i næringslivet, som aldri sendes til inkassoselskapene og dermed ikke kommer med i Finanstilsynets statistikk, snakker vi om svært store summer.

For å få et perspektiv på de enorme beløpene, og da kun det kjente tallet 39,2 milliarder kroner (hovedstolen), har vi gjort noen sammenlikninger:

Sysselsetting: Pr. august 2011 er det registrert 71.344 helt arbeidsledige i Norge (kilde: NAV). Gjennomsnittlig lønn pr årsverk var kr. 435.200,-, pr 2010, (kilde: Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene). For 39,2 milliarder kroner kan vi gi 69.295 mennesker fulltidsarbeid til snittlønn! (vi har lagt til hele 30 % i omkostninger på snittlønnen).



Tar man i betraktning den verdiskapningen 69.295 mennesker i full stilling ville skape for landet vårt, er det ingen tvil om at verdiene som går tapt er enorme.

Forskning og utvikling (FoU): Norges totale FoU utgifter i 2009 var 41,9 milliarder kroner (ca. 1,8 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP)).

Det blir igjen bare spekulasjoner å tippe hvilke verdier en dobling av FoU vil skape for næringslivet. Det er uten tvil store langsiktige verdier som går tapt.

I tillegg kan vi igjen presisere at dette er regnet kun ut i fra de kjente beløp som er oversendt til inkassobyråene. Så "mørketallene" er store.

Etter vår mening kunne veldig store beløp av dette vært inndrevet. En stor, om ikke den største, årsak til at de tapte beløpene blir så store er forskjellige interesser ved inndrivelse av penger. En fakturaeier og inkassobyråene har helt forskjellig verdiskapning når sakene trekkes ut i tid.

Det er svært vanlig at inkassoselskapene selger seg inn i markedet med "slogans" som "gratis inkasso", "no cure no pay" eller liknende uttrykk. De forsvarer seg bak at de kun tar gebyrene, salærene og rentene fra kravene, mens kunden (fakturaeier) beholder hovedstolen. Lovverket regulerer tydelig hva man kan beregne i godtgjørelse for slikt arbeid, hvor lang tid det minimum skal gå mellom hver kontakt hvor det kan beregnes godtgjørelse. Lovverket regulerer også hvor mye som kan beregnes i renter osv. Avtalene gjør det kort og godt lønnsomt for inkassoselskapene at sakene utsettes og varer lengst mulig, på den måten får de benyttet seg av alle mulighetene som finnes til å beregne seg honorarer. Som fakturaeier er de fleste uvitende til dette, som fakturaeier er man opptatt av å få inn pengene for varer eller arbeid man har solgt eller utført. I dag ser vi oftere og oftere at inkassoselskaper lager langsiktige avtaler med sine kunder, gjerne med fem år låsing, hvor de i tillegg tar rundt 10 % av hovedstolen for å inndrive dine penger (eller riktigere sagt, sette dine penger på vent). Også de som skylder penger, og på den måten har kommet i uføre, får for hver dag en betydelig forverring av egen situasjon basert på inkassoselskapenes grådighet. Den skjevheten som skapes blir heller ikke bedre av at inkassoselskapene kan beregne seg langt høyere honorarer enn fakturaeier selv kan beregne for likt arbeid.

Det er i tillegg svært vanlig, om ikke eneste praksis, at inkassoselskapet skal ha sin godtgjørelse av de først innbetalte pengene fra skyldner. Når de omsider har fått inn sine penger, og det er gjerne lenge før fordringseier har fått sitt, er det ingen insentiver igjen for inkassoselskapet til å inndrive resten av fordringen. De har tjent sine penger allerede. Vi opplever derfor ofte kunder som føler at inkassoselskapet etter en tid kun er opptatt av å sette skyldner på overvåk, noe de vil ha tilleggsbetalt for, av fordringseier. Inkassoselskapet slipper med dette mer arbeid med inndrivelsen, samt at de får økt egen inntjening. Vi synes dette er betenkelig ift. kundens interesser.

Det er fullt mulig for fakturaeier å få utestående fordringer mye raskere inn på konto, til vesentlig lavere omkostninger for skyldner. Som fakturaeier kan du også beholde hele hovedstolen, rentene og gebyrer (da snille satser) selv. Rentene og gebyrene stemmer overens med hva det koster for fakturaeier å "låne ut sine penger", samt arbeidet med å kreve de inn.

Lovverket som regulerer inkasso definerer to former inkasso, fremmedinkasso (tradisjonell inkasso via et inkassoselskap) og egeninkasso (fakturaeier krever selv inn sine utestående fordringer). Det er også viktig å presisere at et inkassoselskap bør ses på som en frivillig mekler, inkassobyråene kan ikke tvangsinndrive pengekrav. Inkassobryåene har ingen juridiske rettigheter. De er kun et fordyrende mellomledd.

Det er en stor utfordring at næringslivet ikke kjenner til muligheten til å benytte egeninkasso. Som fordringseier har du rett til å benytte lensmann/namsmann direkte for å hjelpe med å innkreve dine penger, det er effektivt. Egeninkasso er ikke noe nytt, det har eksistert i mange år, og Staten er den mest kjente som benytter egeninkasso. Det kan vel knapt være noen som er flinkere og mer effektiv til dette enn Staten. Som fakturaeier har du de samme muligheter, og dette er enkelt, raskt, trygt og langt mer smidig og effektivt for alle involverte parter.

Les mer om dine fordeler ved å benytte egeninkasso